Skriftlige innspill til Regjeringens spillstrategi

---

Om Spillpedagogene

Spillpedagogene er en interessegruppe bestående av syv lærere, skoleledere og forskere som de siste syv årene har arbeidet for å spre bevissthet om god pedagogisk bruk av spill i undervisning. Vi mener at spillmediet er et viktig kulturuttrykk i vår samtid og at det er en del av skolens oppdrag å kunne by på læring i, om og med spill.

Barrierer som hindrer god bruk av spill i norske klasserom

Det foregår mye spennende undervisning i norske klasserom hvor spill er en bestanddel. Men sammenliknet med andre kulturuttrykk som film, musikk og litteratur, møter skoler som vil utforske spillmediet vesentlige utfordringer. Dette er særlig problematisk ettersom læreplanene etter Kunnskapsløftet 2020 forutsetter at elever skal kunne reflektere over spill som kulturuttrykk.

For at spillkultur skal kunne gjøres tilgjengelig for elever og lærere over hele landet er det en rekke barrierer som må forseres. Disse kan grovt deles inn i to kategorier:

1. Strukturelle og logistiske utfordringer med å få spillmediet inn i klasserommet.
2. Læreres kompetanse og kjennskap til spillmediet.

Vi vil etter beste evne beskrive disse barriene, og foreslå noen tiltak for å forsere de. 

Strukturelle og logistiske utfordringer

Når lærere skal ta i bruk romaner i undervisningen finnes det etablerte utlåns- og innkjøpsordninger. Åndsverksloven muliggjør også at lærere har et mangfold av muligheter til å bruke film eller musikk i undervisningen. For spillmediet eksisterer det per i dag ingen nasjonale avtaler for bruk i undervisningen. Dette innebærer vesentlig merarbeid for lærere som vil etterfølge skolens læreplaner. I mange tilfeller er det derfor mange skoler som ikke tar spillmediet inn i klasserommet. Når spill blir tatt inn i undervisningen, ser vi alt for ofte at utvalget begrenses til enkle nettleserspill.

Dette dekker ikke skolens behov skolen har for å gjennomføre god undervisning med og om spill. Man ville ikke godtatt at skolens utvalg av skjønnlitterære tekster skulle begrenses til hva enn som er gratis på nett. Dette er situasjonen for spill i undervisning ved mange skoler i Norge.

Vi er av den oppfatning at skolens tilgang til spill bør utvides betraktelig. Det er flere tiltak som kan settes i verk for å tilrettelegge for dette: 

1. Et avtaleverk som muliggjør bruk av spill på linje med andre kulturuttrykk. Musikk og film til undervisning regnes som “privat bruk” og er dermed lett tilgjengelig. Hadde det vært mulig med tilsvarende løsninger for spillmediet? Vi anerkjenner at spill er et mer komplekst medieprodukt enn musikk og film. Internasjonale rammeverk for spilldistribusjon byr på utfordringer utover det som er tilfellet for musikk og film. Selv om ikke “alle spill” ble gjort tilgjengelig for norske klasserom, virker det på oss urimelig at det ikke finnes et avtaleverk for langt flere spilltitler. Især ser vi at det bør finnes gode løsninger for at undervisningsbruk av norskutviklede spill kan regnes som privat bruk. 
2. NFI deler årlig ut tilskudd til utvikling av norske dataspill. Dette er et viktig tiltak som bidrar til å sikre spillkultur som ”fokuserer på norsk språk, kultur og historie, eller tematikk som har relevans for en norsk målgruppe”. Vi mener at denne spillkulturen til større grad kunne kommet norske elever til gode ved å sette distribusjon til undervisningsinstitusjoner som en forutsetning for støtte. 

Kompetansebygging for lærere

Spill er etterhvert blitt et voksent medium. Nye lærere har vokst opp med digitale spill som en del av mediemangfoldet. Det er viktig at skolen utnytter disse unge læreres spillerfaring, men samtidig kreves det en bevissthet om at “å ha spilt mye spill” ikke er tilstrekkelig for å kunne utøve god pedagogisk praksis med spill i skolen. 

1. Lærerutdanningene må evne både å formidle forskningsbasert kunnskap om pedagogisk bruk av spill i undervisning, og de må selv kunne tematisere spill som medium og som verktøy for læring. 
2. Det bør legges vesentlig bedre til rette for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling om bruk av spill i undervisningen for lærere i grunnopplæringen. I løpet av de siste årene, har en rekke skoler tilsatt lærere med særlig kompetanse og ansvar for spillpedagogikk. Men feltet er nytt, og vi ser at mye pedagogisk praksis med spill i skolen baserer seg på anekdotiske erfaringer og antakelser. Vi ønsker at det legges til rette for en profesjonalisering av feltet hvor praksis til større grad baserer seg på forskningsbasert kunnskap. Det er også et behov for et større arbeid med å systematisere de erfaringene som gjøres på skoler over hele landet.  

Vi ser med stor interesse fram til å følge Regjeringens videre arbeid med å utforme spillstrategien. Til den grad det skulle være behov for ytterligere kunnskapsinnhenting om betydningen av digitale spill i undervisningen, stiller vi gjerne vår kompetanse til disposisjon.

Med vennlig hilsen,

Aleksander Husøy, Spillpedagog, Nordahl Grieg VGS, Bergen

Tobias Staaby, Stipendiat, Universitetet i Bergen

Odin Nøsen, Rådgiver hos oppvekstsjef i Randaberg kommune, Randaberg

Magnus Henrik Sandberg, Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge, Drammen

Anine Ludviksen, Lektor, Horten VGS, Horten

Halvor Thengs, Undervisningsinspektør, Husabø ungdomsskole, Egersund

John Arne Gaard Nilsen, Spillpedagog, Revheim ungdomsskole, Stavanger