Through the Darkest of Times – Nazi-motstand i det tredje riket

GJESTEBLOGG: Skrevet av Malin Sandsmark, Lektor ved Nordahl Grieg Videregående skole

---

Fra min egen tid på skolebenken, og i løpet av min (relativt korte) tid som historielærer, har jeg fått et inntrykk av at elever ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan mennesker på 1930- og 1940-tallet ble nazister, og hvordan Hitler klarte å påvirke så mange til å følge ham. Hitler var jo en slem mann, og folkene som trodde på det han sa var dumme eller onde. Eller, kanskje visste de ikke bedre? Jeg er nok ikke alene i å oppleve at mange elever ofte glemmer å ta av seg samtidsbrillene sine, og derfor har utfordringer med å forstå menneskers utfordringer og handlinger i historiske kontekster. I historiefaget bruker vi begrepet historiebevissthet om samspillet mellom vår forståelse av nåtiden, fortolkning av fortiden og forventninger om fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2018). Det ble derfor viktig for meg å ta en annen inngang til temaet «andre verdenskrig» enn jeg tidligere hadde gjort, og at jeg måtte utfordre elevenes fortolkning av fortiden, i håp om økt historiebevissthet. Dette prøvde jeg å gjøre ved å bruke spillet Through the Darkest of Times. Dette innlegget er min refleksjon etter å ha brukt spillet i historieundervisning.

Through the Darkest of Times
Gjennom Twitter ble jeg tipset om spillet Through the Darkest of Times. Spillet er et strategi-spill der karakteren man spiller er leder for en motstandsgruppe i Nazi-Tyskland før og under andre verdenskrig. Spillet har to moduser, en vanlig spillmodus og en «story mode». Forskjellen på disse er hvor påpasselig man må være med å ikke bli tatt, der story mode vil være litt mer tilgivende og har oppdrag med litt mindre risiko. Det er denne modusen jeg har latt elevene få spille.
Når spillet starter velger man som leder et utvalg personer som skal være med i gruppen din. Her velger man på bakgrunn av tro, ferdigheter og tilhørighet. Skal medlemmene velges fordi de er konservative kristne, sosialdemokrater eller kommunister? Eller er det viktigere at de har gode ferdigheter som påvirkningskraft, at de er diskré, smarte osv. Første kapittel handler om begynnelsen på motstandsgruppen. Året er 1933 og Hitler har akkurat kommet til makten. Det er en trykket stemning, og gruppen kjenner at samfunnet er i endring. De bestemmer seg derfor for å gjøre mostand. Dette gjøres ved at spilleren må sende medlemmene av gruppen ut for å gjøre motstandsoppdrag, der medlemmenes tilhørighet eller egenskaper gjør dem mer eller mindre egnet til oppdragene. Dette kan være oppdrag som å stjele papir for å lage hemmelige aviser, søke støtte hos ulike grupper, eller mer risikable oppdrag som å hjelpe fanger ut av fengsel. Uansett oppdrag er det en risiko for å bli sett og tatt til fange av SS-soldater og noen kan også oppleve at medlemmer av gruppen blir drept. Her er det opp til den enkelte spiller hvor høy risiko man ønsker å ta. Spillet er basert på ekte hendelser og det vil derfor ikke være mulig å hindre andre verdenskrig fra å skje, men man kan i løpet av spillet redde liv og få flere til å gjøre motstand. I løpet av spillet dukker det opp «hendelser» som spillkarakteren opplever. Disse er også basert på virkelige hendelser. For eksempel, får man oppleve at Riksdagen brenner, at studenter brenner bøker av jødiske forfattere, vold mot jøder på gaten og lignende. Her får spilleren velge hvem han eller hun skal snakke med, om man skal gripe inn, gjøre motstand eller gå videre. Etter at hvert oppdrag er utført, får man også lese tre ulike aviser som alle involverer ekte hendelser og propaganda fra 1930-tallets Tyskland.

Elevene fikk kun spille igjennom første kapittel og dette tok mine elever mellom 2,5 til 3 timer. Spillet ble spilt i par. Introduksjon og første oppdrag ble gjort på storskjerm av meg, slik at elevene kunne se hva de skulle gjøre og hvilke valg de hadde før de fikk sette i gang. Dette ble gjort for å spare tid, da spillet er litt vanskelig å sette seg inn i. Elevene ble bedt om å føre logg underveis og beskrive hendelsene som dukket opp, hvilke valg de gjorde og hvilke konsekvenser det fikk. På slutten ble elevene gitt et knippe refleksjonsspørsmål. Da ikke alle får like hendelser i spillet, måtte spørsmålene være ganske generelle.

Refleksjonsspøsmålene så slik ut:
• Hvordan klarte Hitler å få makten i Tyskland?
• Hva kunne konsekvensene ved å gjøre motstand være?
• Hvordan ble jøder behandlet i spillet?
• Hvilke sosiale grupper fant dere i spillet, var noen mer utsatt enn andre?
• Hva synes du om å bruke spillet i historieundervisningen?

Noen positive tanker
Mitt mål med spillet var å gi elevene en dypere forståelse for hvordan Hitler kom til makten. Jeg håpet at spillet kunne gi dem et innblikk i hva som skjedde i det tyske samfunnet før andre verdenskrig, hvor farlig det var å gjøre motstand og hva ulike grupper av den tyske befolkningen tenkte om Hitler, for eksempel. Spillkarakteren møter i løpet av første kapittel flere mennesker som er helt enig i det Hitler sier og har muligheten til å spørre hvorfor. Spillet kan derfor på mange måter hjelpe elevene å ta av seg samtidsbrillene sine, ved at de må ta på seg en rolle og dermed sette seg inn i et annet perspektiv på fortiden. Å ha muligheten til å spørre «hvorfor mener du det?» kan bidra til flere nyanser, refleksjon og, forhåpentligvis, legge til rette for økt historiebevissthet.
I historiefaget skal elevene «forstå at fortiden ikke var forutbestemt, men et resultat av at mennesker tar valg og ulike prioriteringer» (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 5). Når elevene selv må velge mellom høy belønning med økt risiko for å bli tatt, eller velge å ta mindre risiko for mindre belønning, må de tenke over egne prioriteringer. Skal valgene de tar være for samfunnets beste, for gruppens beste, eller i tråd med deres egne moralske kompass? Det var derfor svært interessant å høre refleksjonene deres rundt hvilke valg de tok og hvorfor. Mange valgte, for eksempel, svært risikofylte oppdrag, vel vitende om konsekvensene det kunne få. Men de sa også at de aldri hadde valgt det samme hvis det hadde vært virkelig.

Forslag til forbedring
Elevene brukte god tid i begynnelsen til å tenke igjennom valgene de skulle ta, skrive logg og lese alt på skjermen, men etter en stund synes de spillet ble repetitivt og kjedelig. De hadde også vansker med å forstå hvorfor de skulle gjennomføre oppdragene, når andre verdenskrig kom til å skje uansett og etter hvert ble spillet litt langdrygt. Kanskje hadde det derfor vært bedre å minske spilletiden til et sted mellom 1,5 til 2 timer, og heller avslutte med en diskusjon om hva de tror kommer til å skje videre med gruppen. Samtidig er det viktig å vite at når spillet kortes ned, så vil også antall hendelser minske, og dermed vil man kanskje gå glipp av ting som kunne vært veldig lærerikt for elevene.
Da jeg spurte elevene om hva de synes om å spille spillet i historiefaget, fikk jeg til svar at de satte pris på å få gjøre noe nytt og spennende. Noen syntes det var enklere å se ting fra flere perspektiver, men ikke alle så det store læringsutbyttet i det. Mange forstod heller ikke hvorfor vi skulle bruke så lang tid på noe de kunne ha brukt kortere tid å lese seg opp på. Jeg kan være enig i at spilletiden kunne vært kortere, men aller helst skulle jeg sett at spillet hadde en «educational mode», der antall oppdrag var kortet ned og hendelsene fikk mer plass. Jeg er også enig i at spillet fort kan bli litt repetitivt. Det hadde vært fint om man kunne velge kapittelet man ville spille, i stedet for å måtte spille det kapittel for kapittel.

Avslutning
For å konkludere, synes jeg spillet absolutt har et potensiale i historieundervisningen, særlig med tanke på fagfornyelsen. Samtidig, må man veie tidsbruken opp mot læringsutbyttet, og erfaringsmessig, vet jeg at man har det travelt i historiefaget på VG3. Uansett, tror jeg at elevene sitter igjen med mer kunnskap enn de er klar over, og vi var alle enige om at det var kjekt å få prøve noe nytt.

Kilder:
Kunnskapsdepartementet. (2018). Kjerneelementer i fag. Hentet 14. september 2018 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerne elementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf