Podcast episode 26 – Spill uten en lykkelig slutt
Odin, Halvor og Aleksander begikk podcasting i romjulen som nå ligger klar til lytting – vi får kalle det en post-romjulsepisode. Episoden er tilgjengelig på Soundcloud, Spotify og i Apple Podcasts.
Halvor prøver (og feiler i) å overbevise resten av oss om at Playstation 4 som han kjøpte i julegave til barna ikke var en fordekt julegave til seg selv. Illusjonen av at dette er et altruistisk innkjøp faller fullstendig sammen ved at det er The Outer Worlds (som han definitivt ikke spiller med ungene) han velger å fortelle begeistret om.
Aleksander bryter med podcastens tema ved å dele sine TV-serie opplevelser fra julen. Han har sett “The Morning Show” på Apple+ og har latt seg begeistre av introen. For de mange engelsklærerne som skal snart snart skal kunne “diskutere og reflektere over form, innhold og virkemidler i engelskspråklige kulturelle uttrykksformer fra ulike medier, inkludert musikk, film og spill” kan å sammenlikne virkemidler i denne introen med spillet “Loneliness” være et godt sted å starte.
Størstedelen av episoden er viet til “My Child: Lebensborn” som vi også har omtalt noen ganger tidligere. Odin deler ikke fullt ut den begeistringen som Halvor og jeg har for dette spillet.
Vi diskuterer blant annet: Hva er det som får oss til å fullføre (eller ikke fullføre) spill etter at man har skjønt at mulighetene for en lykkelig slutt IKKE er tilstede? Hvilket budskap formidles til spilleren når “alt er kjipt” uansett hva man gjør? Når er det greit å markedsføre spillmelankoli som lystig romjulsunderholdning?
Lenker knyttet til episode 26: