Two turtle doves and a backlog waiting on Steam

Julehøytiden er over oss. Jula er – som kjent – en høytid for familie, venner og backloggen av spill man ikke har fått spilt siden sommeren. Ettersom jeg på mer eller mindre elegant vis har klart å rote meg unna de siste to innspillingene av den fortreffelige podcasten Spillpedagogene, ser jeg meg nødt til å skrive ned noen ord om noen spill jeg har spilt i høst – om ikke annet for å kvitte meg med podcastabstinensene mine.

Here goes.

1. Eliza. Takk for tipset, Atle. Og jeg vet at mange anser “visual novels” som noe annet enn spill, men dere får ha feiloppfatningene deres for dere selv en liten stund. Denne nydelig skrevne historien om Evelyn, som går undercover som konsulent for en rådgivnings-AI-tjeneste hun selv har vært med på å utvikle, har noe ved seg som gjør at jeg kunne tenkt meg å se det som en del av et ex.phil-kurs på universitetsnivå. Spillet kan fremstå noe seigt og sneglete til tider, men det veies opp av et manus og et stemmeskuespill som gjør at man virkelig lever seg inn i historien. Og for en historie det er, spekket av etiske dilemmaer – både på det personlige planet og på et overordnet, teknologisk-positivt (eller negativt) nivå. For hva skjer når man bruker AI til å generere rådgivningstjenester som skal hjelpe folk med personlige problemer? Hvilke hindre møter man som rådgiver som skal fremføre maskingenererte råd for folk som sitter tvers overfor en?

Bruk et par-tre timer på dette spillet. Det har overraskende mye å tilby.

2. To the Moon. Av og til er man seint ute til festen, i dette tilfellet åtte år for seint for min del. Dette spillet, gitt ut i 2011, forteller historien om to tidsdoktorer, Dr. Rosalene og Dr. Watts, som oppfyller døendes ønsker ved å generere en alternativ, dog fiktiv, strøm av livshendelser ved å endre på elementer i fortiden til klientene sine. 

Johnny, klienten i Rosalene og Watts’ historie, ønsker å dra til månen. Hvorfor det, mon tro? Jo, det får du vite i baklengs rekkefølge, på reise bakover i historien hans. To the Moon er et spill som gjør seg særdeles godt som leseopplevelse. Ta det inn i klasserommet!

3. Sign. Aleksander Husøy, Spillpedagog-nestor, har oversatt dette rollespillet til norsk. Det finnes tilgjengelig for gratis nedlasting via Thorny Games sine nettsider. Jeg har hatt en plan om å teste dette spillet ut i klasserommet i hele høst, og for en drøy uke siden fikk jeg anledning til å bruke det sammen med to andre lærere på skolen der jeg jobber. Vi lot en klasse på Vg2 Helse og oppvekstfag prøve ut Sign i tre skoletimer, og det var en særdeles interessant opplevelse.

Sign handler om å eliminere alt språk, og deretter begynne på nytt. Det tar utgangspunkt i tegnspråksituasjonen i Nicaragua på 1970-tallet, der man ikke hadde noen etablert norm for dem uten verbalspråk. Spillet er lagt opp som fire “skoletimer”, og tre “friminutt”, hver på rundt 10-15 minutter. Elevene går fra å ha ingenting språk, til å utvikle – gjennom prøving og feiling – et enkelt språk ved hjelp av håndbevegelser.

Selv om vi kanskje ikke kom så fryktelig langt i utviklingen, fikk vi enormt mye å snakke om i “debrief”-delen av spillet. Dette anbefales på det varmeste i faget “Kommunikasjon” på Vg2 Helse og oppvekstfag, men det har garantert en misjon i andre klasserom også.

4. Adventures with Anxiety. Det var Ragnhild Solberg som åpnet øynene mine for Nicky Case, med det fabelaktige We Become What We Behold. Adventures with Anxiety tar en snau halvtime å spille gjennom, og i spillet tar du rollen som noens angst, i form av en ulv. That’s right – du er angsten. Og tingen er den at det gir mening. “Oppdraget” til angsten er – som en genistrek – å beskytte mennesket ditt mot fare. Som angst gjør man det best ved å påføre skyld, skam eller frykt, slik at mennesket mister energi og blir føyelig for påvirkning. 

Adventures with Anxiety er treffsikkert, og på en måte som både kan snakkes om og ufarliggjøres, men som også beholder seriøsiteten i budskapet sitt. Garantert noe å bruke i klasserommet. Gjør det.

Og ha en fredelig høytid med nok tid til venner, familie og spillene du liker best.