Sign – Et kortspill om å forstå og å overvinne kommunikasjonsbarrierer
Før sommeren omtalte jeg kortspillet Sign her på bloggen. Dette var et spill som umiddelbart slo meg som noe jeg måtte teste. Delvis fordi jeg arbeider på en knutepunktskole for hørselshemmede. Delvis fordi spillet så eksplisitt inviterer deltakere til å gå enn mil i de andres sko – dette er det samme argument som jeg bruker når jeg vil formidle verdien av å bruke digitale spill.
På tampen av forrige skoleår fikk jeg anledning til å teste spillet både med min egen klasse, og med tre andre klasser ved Nordahl Grieg videregående skole. Jeg hadde stort sett gode erfaringer, men spillopplevelsen ble i en del klasser begrenset av at spillet er på engelsk. Nå er engelsknivået både på vår skole, og forøvrig i den norske befolkning høyt, men i en aktivitet som betinger at man ikke benytter tale er det helt essensielt at alle deltakere kan forstå de skrevne instruksene.
Derfor har jeg nå oversatt både spillveiledning og spillkort til norsk, og Thorny Games som er utvikleren bak spillet har formatert oversettelsen slik at man enkelt kan lastes ned og trykke egne kort. Spillet ligger gratis nedlastbart både her på denne siden og fra utviklerens nettsted ThornyGames.com.
Hver elev blir tildelt et rollekort. I løpet av spillet er målet å formidle sine håp og drømmer til de andre deltakerne.
Derfor har jeg nå oversatt både spillveiledning og spillkort til norsk, og Thorny Games som er utvikleren bak spillet har formatert oversettelsen slik at man enkelt kan lastes ned og trykke egne kort. Spillet ligger gratis nedlastbart både her på denne siden og fra utviklerens nettsted ThornyGames.com.
Last ned Spillveiledning – Last ned Spillkort
Jeg har ganske store forhåpninger for dette spillet. Signs byr på en opplevelse av både frustrasjon og optimisme som jeg tror mange lærere kan ha veldig godt av. Det handler ikke om å lære seg tegnspråk, men om å lære seg å bedre forstå hvordan det er å være hørselshemmet
Selv om spillet har som formål å la spillerne leve seg inn i en konkret situasjon (hvordan opplevdes det å være døv i Nicaragua på 70-tallet), kan spillet brukes som utgangspunkt for bedre å forstå alle former for kommunikasjonsbarrierer.
Jeg ser aller mest frem til å ta i bruk spillet med elever på en knutepunktskole, men det kan være vel så nyttig på de fleste andre skoler. Kanskje er det elever som blir holdt utenfor det sosiale fellesskapet? Kanskje er det elever med i klassen med begrenset norskkompetanse? Kanskje har elever psykiske eller fysiske hindringer som begrenser deltakelse? Spillet kan være et veldig fint utgangspunkt for å forstå viktigheten av å inkludere de som er utenfor.
Spillet er delt inn i skoletimer og friminutt. Hver skoletime gir spillerne anledning til å bygge på sitt nye felles tegnspråk. Friminuttene lar de praktisere språket de nettopp har skapt.
Jeg har også tro på at dette kan være en meningsfull aktivitet å gjennomføre på en planleggingsdag for lærerkollegiet eller for studenter som utdanner seg til å bli lærere, tolker, vernepleiere og en rekke andre studieretninger innenfor pedagogikk, helse og sosialt arbeid.
Om du finner en bruk for Sign, blir jeg veldig glad for en liten tilbakemelding. I hvilken kontekst brukte du det? Fungerte spillet med gruppen? Hva snakket dere om i diskusjonen etter spillet?