Sign – Et kortspill om empati, tegnspråk og å forsere kommunikasjonsbarrierer

I februar ble nettressursen #Armmewithgames lansert i forbindelse med ettårsmarkeringen for skolemassakren i Parkland, Florida. Ressursen er et samarbeid mellom lærere, psykologer og spillutviklere og er ment som en idèbank for formidlere som vil bruke spill som ledd til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter,


Det hender noen ganger når jeg leser om spill at jeg kommer over titler som jeg umiddelbart kjenner at «dette MÅ jeg prøve med mine elever». Når jeg kom over omtalen av Sign i #ArmMeWithGames listen hadde jeg nettopp den følelsen. Dette er et spill som har kjempepotensiale i mitt klasserom!

Omtalen av Sign i #ArmMeWithGames ressursen.

I Sign tar deltakerne på seg rollen som elever ved den første tegnspråkskolen i Nicaragua på midten av 70-tallet. I de 90-120 minuttene spillet varer, må deltakerne kommunisere med hverandre helt uten talespråk. Målet deres er å formidle og forstå hverandres karakterers personlighet, interesser og drømmer for framtiden. For å få det til, må deltakerne i samarbeid skape sitt eget tegnspråk. Spillet lærer dermed ikke deltakerne et etablert tegnspråk, men det er en glimrende aktivitet for å bedre forstå hvordan det er å være døv eller hørselshemmet i et samfunn som primært består av hørende.

Sign slo meg umiddelbart som et spill skapt for skolen min. Nordahl Grieg videregående skole er knutepunkt skole for døve og hørselshemmede. Det innebærer at elevmassen vår har en vesentlig minoritet av hørselshemmede. Vi har både tekniske hjelpemidler og mange dyktige tolker som bidrar til at de hørselshemmede skal være fullt ut inkludert i skolekulturen.

Samtidig er det viktig at skolen legger til rette for at både lærere og elever bygger en bevissthet både på døvekulturen generelt, og på de kommunikasjonsbarrierer som kan oppstå mellom hørende og ikke-hørende.

Et særlig interessant mekanikk ved spillet, er det som omtales som «kompromiss». Et kompromiss i Sign handler ikke om en avtale mellom to parter, men er de interne kompromiss deltakerne må gjøre mellom det de ønsker å formidle, og det de er i stand til å kommunisere. Hver gang en spiller inngår et kompromiss med seg selv skal de tegne en strek på hånden som en visuell representasjon på kommunikasjonshindring.


Per i dag finnes spillkortene kun tilgjengelig på engelsk. Disse kan kjøpes fra utvikleren Thorny Games for 20$. Alle inntekter fra salget går til The Nicaraguan Sign Language Foundation. Man kan også laste ned og skrive ut spillet gratis fra Thorny Games sin hjemmeside.

I løpet av de siste månedene har jeg oversatt spillet til norsk, og gjennomført forsøk med spillet i såvel lærergrupper som grupper med elever i på Nordahl Grieg VGS. Hvert spill kan ha mellom 5-7 deltakere, så til fulle klasser med 30 elever vil man trenge 5 utgaver av spillet.

Til neste skoleår har vi som målsetting at alle VG1 klassene skal ha spilt Sign i løpet av de første par månedene av skoleåret.

Dette er også et spill jeg håper at mange andre skoler tar i bruk. Det gjelder særlig andre knutepunktskoler og skoler som har hørselshemmede elever, men jeg mener spillet er et ypperlig utgangspunkt for refleksjon rundt kommunikasjon og empati i de fleste sammenhenger:

Forsåvidt tenker jeg at Sign også veldig gjerne kan brukes som aktivitet for lærere på planleggingsdager, i lærerutdanning og i mange helse- og omsorgsutdanninger.

En utskriftsvennlig norsk utgave av spillet vil bli tilgjengelig både hos Thorny Games og fra Spillpedagogene i løpet av sommeren.

Aleksander