Om spill og spontanitet i historiefaget

 

[Tobias skriver:]

 

Jeg er en mann av mange lyter. Dette er noen av dem:

 

–          Jeg er ustrukturert

–          Jeg er til tider i overkant spontan

–          Jeg har svart belte i prokrastinering

 

Jeg aner et visst årsaksforhold mellom disse tre.

Det er nemlig med ikke lite ydmykhet at jeg innrømmer min forsømmelse av denne bloggen de siste månedene; jeg har gitt meg hen til flanering og dankdriveri, mens Aleksander har måttet bemanne barrikadene alene. Slik pliktforsømmelse må da stå til en eller annen form for profesjonell degradering.

 

Nåvel. Nå til dagens program:

Det er tre spill jeg har til gode å skrive om fra de siste månedene: to fra klasserommet og ett fra privaten.

Jeg begynner dette første av totalt tre kommende innlegg med å dele noen erfaringer fra Napoleon: Total War. Om du ikke kjenner til Total War-serien fra før, kan jeg fortelle at den kort og godt handler om å lede en nasjon fra fordums tid gjennom både politiske landskap og slagmarker, der ulike installasjoner av serien er satt til ulike historiske perioder: romertiden, middelalderen, folkevandringstiden, og så videre. I spillet foregår handlingen i to ulike moduser: en strategisk, turbasert modus hvor spilleren og de andre maktene flytter tropper, utvikler ny teknologi, deltar i diplomatiske forhandlinger og erklærer krig, og en taktisk modus i sanntid, hvor man kommanderer styrkene sine i de enkelte slag. Serien smykker seg med et forholdsvis solid nivå av historisk troverdighet, og er serie som mang en historieinteressert gamer holder kjær.

Jeg har lenge hatt lyst til å bruke Total War-serien i historieundervisningen, og siden jeg i år har nyere historie på timeplanen, fikk jeg en gyllen anledning til å sette noen ideer ut i live. Jeg gjorde allerede et lite forsøk i eldre historie forrige skoleår, hvor jeg tok utgangspunkt i Emperator Augustus-kampanjen til Rome 2: Total War. I denne kampanjen trer man inn i rollen som et av medlemmene i det 2. triumvirat, hvis oppgave var å skape varig fred etter at Cæsars mordere var bekjempet. Da vi nettopp hadde sett en episode av TV-serien Rome, som viser slaget hvor Cæsars forrædere ble beseiret, passet denne kampanjen fint inn i semesterplanen.

Her gikk jeg for en “whole classroom”-tilnærming, omtrent slik jeg gjør når vi spiller The Walking Dead: jeg lot klassen innta rollen som et slags råd eller senat, hvor de diskuterte problemstillinger og tok avgjørelser i spillet, som for anledningen ble vist på klasserommets projektor. Elevene meldte om at dette var både kjekt og lærerikt, og ga dem en annerledes innsikt i det politiske landskapet på denne tiden, hvor skjøre slike maktallianser som det 2. triumvirat kan være, og hvorfor denne alliansen ikke klarte å skape den varige freden man hadde håpet på.

(Et fullverdig undervisningsopplegg kommer på denne bloggen ved en senere anledning).

Der dette opplegget var godt planlagt, gjelder ikke det samme for årets krumspring. Det har seg slik at mange av spilloppleggene mine starter med et innfall eller en løs ide, en anelse om at noe kanskje kan funke. Delvis fordi jeg ikke ønsker å investere unødig tid i å forberede undervisning som ikke ville fungert noe særlig uansett, (og delvis fordi, vel, se listen øverst i dette innlegget). Fordelen med denne tilnærmingen er at jeg kan raskt teste ut nye ideer for å se om de er liv laga; i så fall oppgraderer jeg dem til fullverdige opplegg til neste års undervisning. The Walking Dead-opplegget, som jeg og mine kolleger nå har brukt i flere år, ble til på nettopp denne måten.

Uansett, ideen var å gå bort fra den vanlige måten å bruke spill i klasserommet på, hvor én kopi av spillet danner utgangspunkt for elevaktiviteter. Jeg har dessuten lenge ment at jeg bruker skolens gamingrom langt ifra så ofte som jeg burde. Her ville jeg se hva som skjedde om elevene fikk spille et spill mot hverandre, over en eller to skoletimer, uten for mye veiledning fra meg underveis. Nå som ideen har sett klasserommets lys, har jeg gjort meg to observasjoner:

Nummer en: opplegget fungerer.

Nummer to: opplegget fungerer ikke optimalt.

 

Temaet var Napoleonskrigene, og vi var kommet til krigenes ende: slaget ved Waterloo. Siden dette er ett av flere historiske slag som er gjenskapt i Total War-seriens mange versjoner, ønsket jeg å finne ut av hvorvidt en slik gjenskaping kan være til nytte i historieundervisningen.

 

Da spillet bare støtter opptil åtte spillere, og dessuten er spillmekanisk krevende, måtte jge fiske litt etter frivillige i klassen. Heldigvis meldte åtte elever seg, og opplegget kunne begynne. Jeg delte de elevene som ønsket å spille, inn i to lag: ett lag bestående av fire franskmenn, og ett av tre briter og en preusser. Etter å ha fått noen minutter til å diskutere strategi og legge en slagplan, gikk de i gang med å spille. Om du lurer på hvordan spillet ser ut, kan du for eksempel ta en kikk på denne videoen her.

 

Det første problemet meldte seg raskt: jeg hadde håpet at elevene som ikke spilte, lot seg interessere av slaget, og ville gå rundt og følge med på de ulike skjermene (en av dem spilte til og med på en stor TV-skjerm som er montert på en av veggene). Dessverre viste engasjementet seg å være noe labert. Dette henger sannsynligvis sammen med at jeg ikke hadde gått igjennom slaget godt nok på forhånd, og elevene hadde derfor for knapt med forkunnskaper til å sette handlingen i en faglig kontekst (igjen, se listen øverst i innlegget). Her burde jeg latt elevene sitte og spille i mindre grupper, gjerne med hver sine oppgaver, der noen skulle styre spillet, mens andre noterer ned gangen i slaget eller har som oppgave å spionere på fienden, eller noe slikt. (Dagens spillpedagogtips: informer alltid elevene på forhånd hva som er målet med spillingen, (med andre ord: ikke la dem vandre blindt inn i spillmørket, slik jeg gjorde her)). Det var dessuten et par av elevene som lot seg forvirre av både handlingen og kontrollene i spillet – disse burde fått bedre opplæring på forhånd.

Informer alltid elevene på forhånd hva som er målet med spillingen.

Det hører denne soga til at jeg halvveis i timen hørte dempede stemmer dele historier fra kveldens og nattens begivenheter, noe som, sammen med enkelte elevers noe medtatte lynne, lot med konkludere med at russefeiringen hadde begynt noe tidlig. Hvor stor dette spilte at enkelte elever ikke delte min og andre elevers entusiasme for spillet, vil jeg ikke spekulere videre i.

 

Etter spilløkten (som for øvrig endte annerledes enn i virkeligheten: Napoleon forlot nemlig ikke slagmarken i live), gikk vi opp til klasserommet for å jobbe med oppgaver. Her fikk elevene velge mellom to oppgaver. Den ene handlet om temaet “krig og død”, hvor de fikk beskjed om å studere og gjøre seg noen refleksjoner rundt et lite utvalg historiske kilder som alle sa noe om holdninger til å gå i, og dø, i krig fra ulike tidsepoker. Den andre oppgaven gikk spesifikt på slaget ved Waterloo, hvor elevene ble bedt om å peke på forskjeller og likheter mellom hvordan slaget fra Total War utspilte seg, og slaget fra virkeligheten, og vurdere følgene for verdenshistorien, hadde slaget utspilt seg annerledes. Det som overrasket meg her, var at da jeg, viste elevene en oversikt over slaget uten å introdusere hva den forestilte, utbrøt en av elevene umiddelbart “hei, det er jo det slaget vi nettopp spilte!”. 

Deretter gikk elevene løs på oppgaven med stor iver. Det var riktignok bare elevene som spilte selv, eller som på annet vis engasjerte seg i spillet, som valgte denne oppgaven, og flere var både historieinteresserte og pliktoppfyllende gamere, men jeg lot meg likevel imponere over hvor grundig og selvstendig de jobbet med oppgaven.

 

Så, for å oppsummere: ideen om å bruke slagene i Total War som utgangspunkt for et undervisningsopplegg eller en oppgave er absolutt mulig, men da bør elevene forberedes godt i forkant, samt få tydelige oppgaver både før og etter spillet. Gitt en allerede eksistende interesse for både spill og historie, kan et slikt utgangspunkt være minst like bra som (våger jeg å si, bedre enn?) tradisjonell undervisning. 

I neste innlegg skal jeg skrive om hva som har skjedd med The Walking Dead-opplegget mitt de siste årene. Stay tuned!