Democracy 3 som rammeverk for stortingsrollespill

[Aleksander skriver]:

De første dagene av påskeferien bruker jeg og Tobias på å forberede et kurs om spill i skolen for IKTPlan.no. I arbeidet med det, innså jeg at jeg aldri har publisert noe om hvordan jeg bruker Democracy 3 i samfunnsfagsundervisningen på VG1/2. Det måtte gjøres noe med.

---

Democracy 3 er en politikksimulator hvor spilleren har mulighet til å oppleve de utfordringer politikere står overfor i arbeidet med å vedta nye lover, tilfredsstille velgergrupper, og balansere nasjonens økonomi. Hver beslutning har en rekke ulike konsekvenser for ulike grupper, og for å lykkes i spillet må man veie interessene til individer, grupper og staten som helhet mot hverandre før man fatter en beslutning.

Om man for eksempel velger å øke alkoholavgiften, vil man på den ene siden få mer penger i statskassen, høyere oppslutning fra konservative og religiøse velgere samt nedgang i alkoholkonsum. På den andre siden vil det gi økt misnøye fra andre velgergrupper og store protester fra næringslivsinteresser. For å lykkes i spillet, må spilleren ta valg som sørger for at en tilstrekkelig andel av befolkningen er rimelig godt fornøyd, og kan bli gjenvalgt uten å tømme statskassen fullstendig.

I dette opplegget brukes spillet som bakteppe for et stortingsrollespill, men det kan også knyttes til andre deler av samfunnsfag, politikk og demokrati samt programfagene i engelsk.

Democracy 3 kan være et forholdsvis tungt spill å sette seg inn i rent teknisk, da mengden informasjon umiddelbart kan virke litt overveldende. Men når spillet brukes i plenum, behøver ikke elevene å være eksperter på spillmekanikken. Så fremt elevene har satt seg inn i politikken til sitt parti, og evner å vurdere hvilke andre partier det kan være hensiktsmessig å søke støtte hos i bestemte politiske saker, holder det at læreren (eller en spillkyndig elev) styrer spillet.

Forslag til undervisningsopplegg Democracy 3

Jeg bruker NDLA som læreverk i samfunnsfag, og i tillegg til å ha samlet informasjon om partiet de representerer sine standpunkt ber jeg de sette seg inn i følgende ressurser: 

• Saksgangen på stortinget
• Regjeringen
• Stortinget
• Hva står de politiske partiene for
• Demokratiets utfordringer og dillemmaer

 

Økten før man bruker spillet – deles elevene inn i jevnstore grupper. Hver gruppe representerer et av de politiske partiene på Stortinget, og må finne ut

1.    Hva er partiets kjernesaker/ideologi
2.    Hva står partiet for på følgende områder:
3.    Skole
4.    Skatt
5.    Miljø
6.    Helse
7.    Samferdsel

I starten av spilløkten får hver gruppe utdelt et ark som viser deres relative størrelse på Stortinget – MDG 1/169 DNA 55/169 etc..

1. Lærer velger et politikkområde, utforsker hva slags lovendringer som er mulige å gjennomføre, og lar elevene diskutere seg fram til lovforslag i sine partigrupper.
2. Partigruppene får «vandre fritt» og prøve å skape kompromiss med andre partier
3. Partiene legger fram forslag for samlet storting – Dersom forslaget oppnår mer enn 50% ja stemmer blir lovendringen gjennomført.
4. Repeter steg 2-4

Refleksjon underveis/etter spilløkten

1. Hvilke partier var det som oftest fant fram til løsninger sammen? Er dette tilfellet utenfor simulasjonen?
2. Representerte dere partiet deres, eller deres egne syn i rollespillet?
3. Hvilken effekt hadde politikken dere gjennomførte på samfunnet? (Bruk grafer i spillet på oppslutning, økonomi etc.)
4. Hadde lovendringene dere gjennomførte ønsket resultat?
5. Hvem er vinnerene/taperene med denne lovendringen?
6. Er spillet en god representasjon av virkeligheten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Spillet kan brukes enten i en enkeltøkt, eller kan spilles i korte intervaller gjennom hele perioden med politikk og demokrati. Elevene kan f.eks få i lekse å utforme politikkforslag/samle støtte/skape kompromiss mellom øktene.

Til neste år skal dette spillet brukes i alle VG1/VG2 samfunnsfagsklassene ved Nordahl Grieg Videregående skole.