Reisebrev fra OEB14, dag to: Om spillmekanikk vs. læringsutbytte
Dag to på OEB14.
Innlegg 1 av 2: Om spillmekanikk vs. læringsutbytte
Tobias:
Dagen begynte med en bedre hotellfrokost, før det bar på den første plenumssesjonen. Av nevneverdige bidrag var et riktig interessant innlegg om sosial læring og “peeragogy” av Howard Rheingold, og et svært engasjerende foredrag av Mark Stevenson (Aleksander: Stevenson presterer forøvrig den bragden å snakke i enda høyere tempo enn Tobias, og klarer likevel å holde på publikum ).
Ikke lenge etterpå holdt vi vårt innlegg på konferansen, som vi begge, og de fleste av publikum, tilsynelatende, synes gikk ganske så bra. Formålet var å gi de oppmøtte en kort, men god gjennomgang av hvordan man kan bruke kommersielle spill i undervisningen. I forkant av dette var vi litt usikre på hva slags folk vi kunne regne med møtte opp, men vi endte opp med å legge nivået på et slags minste felles multiplum uten at det forringet kvaliteten. Vi kjørte en kort introduksjon av oss selv og hvor vi kom fra, snakket kort (nåvel, ikke fullt så kort som vi burde, men men) om ulike prinsipper og strategier for bruk av kommersielle spill, og oppfordret til diskusjon underveis. Jeg kjørte så en kort gjennomgang av Shel sin historie fra The Walking Dead: 400 Days (som jeg etter hvert har tatt til å kalle “seminarutgaven” av TWD), før vi åpnet opp for spørsmål og diskusjon.
Som lærere er vi jo begge veldig i overkant glade i å snakke, så til neste gang må vi finne en enda bedre måte å begrense oss på. Samtidig er det vanskelig å gjøre rettferdighet overfor spillbasert læring på såpass kort tid, så noe prat måtte det jo bli.
Det var til tider litt vanskelig å få folk i tale, noe som godt mulig skyldtes at temaet for vårt innlegg er noe som ikke alle (les: svært få) av deltakerne hadde et forhold til. Noen gode diskusjoner ble der dog! Et av punktene som ble tatt opp fra publikum, var at The Walking Dead ikke innebar særlig mange aktiviteter; rent mekanisk er det et ganske enkelt spill, og mesteparten av handlingen fra spillerens side utføres gjennom en rekke dialogvalg. Implisitt i dette poenget, slik jeg ser det, ligger forestillingen om at det først og fremst er aktivitetene/spillmekanikkene som er kilden til læring når vi bruker spill i undervisning (korriger meg gjerne her, Aleksander, eller andre som måtte lese!). (Aleksander: Ingen ting å korrigere!) Mange av de oppmøtte jobbet med læringsspill eller serious games, og jeg fikk inntrykk av at mange var litt fremmed for ideen om at aktivitetene i et spill ikke var direkte knyttet til læringsmål. Dette fikk meg til å tenke: hvor viktige er egentlig spillmekanikkene og aktivitetene i spill som brukes i læringsøyemed?
Om vi tar utgangspunkt i Jonas Linderoth sin idé om spill som “tematiserbare artefakter”, kan man jo problematisere om hvor stor rolle mekanikkene spiller hva angår spill som læringsverktøy. I fag som beskjeftiger seg med kvantifiserbare størrelser, slik som realfag og økonomi, kan læringsmål i større grad knyttes tettere og mer direkte til aktivitetene i spillet. I bruken av Portal 2 i fysikk og Practice Marketing i økonomiske fag, er læringen i stor grad knyttet til aktivitetene i spillet – relevansen mellom det elevene foretar seg og det de skal lære, er ikke så altfor vanskelig å oppdage, selv om disse handlingene gjerne må tilpasses en anelse, eller må gjøres under veiledning av lærer.
I fag som språkfag, historie, religion og samfunnsfag er man ikke like heldige; her må spillet og dets aktiviteter i større grad tematiseres – det vil si: de må settes i en faglig kontekst som ikke er umiddelbart åpenbar, eller som ikke var spillutviklerens intensjon. Dette krever jo selvfølgelig en del av faglærer, da den pedagogiske linjen mellom aktivitet og læringsmål ikke nødvendigvis tegner seg selv.
Etter lunsjen, med koffeinabstinensene pressende i skallen, trakk jeg meg tilbake (Aleksander: På tross av ellers flotte fasiliteter, må det påpekes at det grenser til skandalløst hvor vanskelig det var å få tak i kaffe deler av dagen). Heldigvis var lindringen ikke langt unna: renholdspersonalet hadde kommet med ny forsyning av tørrkaffe. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med denne daglige tilbakestillingen av hotellrom (jeg får litt følelsen av å være til bry for renholderne, og hadde dessuten nettopp ordnet putene slik jeg liker dem), men uoppfordret påfyll av varme posedrikker er et av aspektene ved hotellvirksomhet jeg virkelig setter pris på.
Vår sesjon begynte klokken 11:45, og var en del av dagens første bolk med foredrag og seminarer. I utgangspunktet var vi litt ambivalente om det å være førstemann ut, så å si, men vi kom frem til at 1): Som førstemann ut, har vi en bedre mulighet til å nå ut til deltakerne før konferansetrettheten setter inn og 2): Det er deilig med alt som er gjort!
Her er en link til presentasjonen vi brukte i dag. Den vil kanskje ikke gi så veldig mye mening ute av kontekst, men her er det likevel endel momenter som kan være interessante selv uten våre utgreiinger.