Reisebrev fra OEB14, dag to: om da Aleksander fikk prøve Occulus Rift

Dag to, innlegg to av to.

Aleksander:

Online Educa er en temmelig omfattende konferanse. På speakers reception i går fikk vi høre at det er påmeldt totalt 2195 deltakere fra 99 forskjellige land. Det som har overrasket meg er hvor mange norske stemmer jeg har hørt, og hvor mange norske aktører som er med. NDLA stiller mannsterke med godt og vel 20 delegater, det er en større gruppe her fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og det virker til å være representanter fra de fleste fylkeskommuner og instittusjoner for høyere utdanning i Norge.

En av de mest spennende konseptene som jeg har sett demonstrert i dag er nettopp et program utviklet ved HIST. Litt artig er det at første gang jeg hører om norskproduserte One2Act, som er et intuitivt og tiltalende digitalt verktøy for respons og elevdeltakelse i undervisningen, er jeg i Berlin. Dette er noe som jeg definitivt kommer til å teste ut med klassene mine når vi returnerer til Bergen.

Jeg har også i dag endelig fått sjansen til å prøve ut Occulus Rift (Tobias: urettferdig, jeg vil også!). Oculus Rift er et visir med en innebygget skjerm som gir brukeren følelsen av å være i en virtuell verden. Dette visiret er fremdeles på utviklingsstadiet, men dette er kanskje det digitale verktøyet som jeg gleder meg aller mest til å kunne ta i bruk i undervisning i løpet av de neste par årene. Tenk deg å kunne ta med en klasse på en byvandring gjennom Pompeii før Vesuvs utbrudd, på en reise til verdensrommet eller jordens indre, eller til å utforske de indre strukturene til celler.

Ovos.at hadde en stand i messeområde med påtrykket Serious Games and Gamification i store skrikende bokstaver som en spillpedagog med respekt for seg selv neppe kan passere uten å slå av en prat. OVOS har blant annet utviklet spillene “A Mysterious Mission”, som er et læringsspill som kan brukes i grunnleggende tyskundervisning, og “Ludwig”, som beskrives som et fysikkeventyr om fornybar energi. Førstnevnte er jeg temmelig skeptisk til effekten av, men spillet er til gjengjeld gratis, og kan lastes ned her. Ludwig derimot er et spillkonsept som har ligget på listen over spill jeg vil teste ut ganske lenge. Spillet er rettet mot elever som er endel yngre enn 16-18 åringene jeg underviser til daglig, men i grunnskolen ser jeg absolutt at dette er et spill som kan ha potensiale. I løpet av de neste par månedene vil vi begynne å skrive vurderinger og tips til ulike spill som kan ha verdi i skolen, Ludwig vil være et av spillene som vi etterhvert kommer til å dekke.

Siste aktøren jeg har lyst til å nevne før jeg pakker sammen maskinen og drar ut på en velfortjent middag, er SuperMemo, som har laget en interaktiv spillefilm som skal kunne brukes i språklæring – Olive Green. Konseptet går ut på at seeren i slutten av hver scene må ta valg som avgjør i hvilken retning filmen skal utvikle seg. I tillegg må de besvare ulike språk- og grammatikkoppgaver knyttet til klippet de nettopp har sett. Dette er ikke et verktøy som jeg kunne tenke meg å ta inn i min egen engelskundervisning, men jeg ser definitivt verdien av dette i f.eks voksenopplæringen og “selvlæring”. Grunnen til at jeg vier dette plass i bloggen, er at det fikk meg til å tenke på hvilke muligheter som kan ligge i interaktiv film i andre fag. Jeg ser for meg en film hvor man kunne kjøre et opplegg tilsvarende det Tobias har gjort med The Walking Dead, men som ville hatt en betydelig lavere brukerterskel (Tobias: Jeg kan godt se for meg at dette kan være et nyttig supplement til flere fag – TWD er jo på mange måter en interaktivfilm, bare i spillform). Er det noen lesere som har erfaring med interaktiv film? Finnes det noe på markedet allerede som kan brukes på denne måten? Kunne dette vært et produkt som en Media og Kommunikasjon klasse et eller annet sted i landet kunne produsert?

Nå får det være nok skriving for i dag, Tobias! (Tobias: enig!) Tid for å finne ut hva slags kulinariske opplevelser Berlin har å by på.

Mer i morgen!