Reisebrev fra OED14, dag én – fra Bergen til Berlin
Reisebrev #1 fra Online Educa
Skrevet fra sete 1F og 20D På Norwegians rute DY1102 Oslo-Berlin
Tobias:
Det er med lett søvntunge øyne jeg nå sitter på Gardermoen (og nå, litt senere, på flyet) og skriver det første innlegget av flere reiseskildringer her på bloggen vår. Flyet vårt fra Bergen var om lag en time forsinket, men flyet videre til Berlin er like forsinket, heldigvis.
Det å være spillpedagog har i det siste vist seg å være en travel geskjeft: vi har arrangert workshop for lærere i Hordaland, vi har holdt nasjonalt forskerseminar om spill og læring, og nå er vi på vei til Online Educa Berlin 2014 for å holde seminar/workshop (eller “Learning Café”, som de kaller det der nede) om bruk av kommersielle spill i undervisningen. Jeg har holdt innlegg på planleggingsdag for FAU og på Sotra Vgs, og har holdt en “høytspilling” av Journey på Bergen Offentlige Bibliotek. I tillegg har jeg hatt besøk av Stig Andreassen, som er masterstudent på UiB, og Fillipa deSeousa, som er doktorgradsstipendiat på UiO – begge har fulgt meg i flere uker, hvor de har observert min bruk av The Walking Dead i RLE, og intervjuet elevene mine. Vi tre holdt et panel sammen på forskningsseminaret, og det var utrolig kjekt å høre at funnene deres kunne bekrefte mange av tankene mine bak å bruke TWD for å lære om etikk. VI har også hatt et tett samarbeid med Senter for IKT i Utdanningen, hvor vi har produsert de første i det som skal bli en serie av ferdiglagde undervisningsopplegg med bruk av spill i ulike fag. Midt oppi dette er man jo 85% lærer i tillegg, så “travelt” er nok en mild underdrivelse. Men gøy, det er det!
Aleksander:
Gøy og travelt er de adjektivene jeg også ville brukt for å beskrive de sistepar månedene. I tillegg til utadrettet virksomhet har vi også gjort nye dykk inn i bruk av spill i vår egen undervisning. Jeg har også i år “snudd bunken” med en tredje runde med Civilization IV i engelsk og samfunnsfag. Masterstudent ved NTNU, Even Børve som fulgte dette opplegget i fjor, leverte for få uker siden inn sin masteroppgave basert til stor grad på observasjoner fra fjorårets opplegg med dette spillet. Det har vært utrolig givende å få lese en grundig vurdering av opplegget sett utenfra.
De siste par ukene har VG1 klassen min i engelsk samarbeidet med en Canadisk klasse om en analyse av spillet Gone Home. Spillet skal demonstreres for andre engelsklærere ved Nordahl Grieg neste uke, og målet er at flere tar dette inn i sin egen undervisning i løpet av skoleåret. Mer om dette i en senere post.
Tobias:
Selv synes jeg det er riktig kjekt at vi i det hele tatt får mulighet til å delta på en slik konferanse. Da vi tidligere i år sendte inn en søknad om å holde et innlegg på OEB14, var det mer som et festlig eksperiment snarere enn en forespørsel med alvorlig forventning om at skulle bli godtatt – en lakmustest på hvorledes bruk av kommersielle spill blir ansett internasjonalt, og hvor spill i skolen er på vei hen. Dette feltet er tilsynelatende på riktig vei: i sommer fikk vi beskjed om at innlegget vårt var et velkomment bidrag til konferansen, som kom som en aldri så liten overraskelse, i hvert fall for min del.
Vi har jo gledet oss til dette ganske lenge, Aleksander. Hva er dine forventninger til OEB14?
Aleksander:
Jeg gleder meg! Online Educa er en årlig konferanse som visst nok er den en av de største “happenings” innen innovativ utdanning. “The Superbowl of e-learning” blir det hevdet på Twitter. Jeg må ærlig si at jeg hadde ikke hørt om denne konferansen før sjefene våre anbefalte at vi burde sende inn en søknad, men begynner å skjønne at dette er en stor greie. Vi har fått tildelt 75 minutter til å snakke om “The Educational Value of Educational Games” og bare det å få en slik plattform synes jeg er stort. Som jeg tok opp i forrige post anser jeg det som min misjon og spre kunnskap og interesse for bruk av kommersielle spill i læringssammenheng. Håpet er også at vi vil kunne knytte nettverk med andre som deler vår interesse.
Tobias:
Når man kommer fra en liten by i et lite land, er det nok lett å miste perspektivet når man deltar i såpass svære greier, og jeg tror nok vi begge ikke har helt tatt inn over oss omfanget av å delta på en slik konferanse. Det er nok bare å la seg overvelde.
Dessuten representerer jo vi en bevegelse (Aleksander: Eller noe vi ønsker skal utvikle seg til en bevegelse) innen læring og utdanning som for de fleste ikke akkurat er hverdagskost; kommersielle spill er nok i læringssammenheng en snodig rett på menyen, hvis navn ruller tungt av tungen og synes underlig og eksotisk. Slik sett er det viktig at vi har med oss aldri så lite ydmykhet i bagasjen; det er ikke like åpenbart for alle, slik det er for oss, at kommersielle spill (eller spill i det hele tatt) har en naturlig plass i skolen. Nå er vi i hvert fall her for å gjøre vår del for å rydde vei for #spilliskolen. Gjør vi jobben vår skikkelig, trenger vi kanskje ikke være fullt så ydmyke neste år.